Klimaeffekter som utgjør en forskjell. En virkelig forskjell.
Klimaeffekter som utgjør en forskjell. En virkelig forskjell.
Bærekonstruksjoner i limtre og KL-tre har en rekke fordeler når det gjelder klimapåvirkning. Det har flere studier vist. En av de viktigste er at karbondioksid (C02) bindes i bygningen i hele dens levetid. Men hvor stor er effekten av Martinsons prosjekter? Vi bestemte oss for å se på det vi leverte i fjor.
Totalt leverte vi i 2021 ca. 23 000 kubikkmeter KL-tre og 13 000 kubikkmeter limtre til prosjekter rundt om i Sverige. Mest populært var skoler, kontorbygg og boligblokker, men vi bygde også industrilokaler, landbrukshaller, idrettshaller og mye mer. Leveransene gikk til steder i hele Sverige, med flest i Nord-Sverige og området i og rundt Stockholm samt Mälardalen.
Martinsons har gitt IVL Miljöinstitutet i oppdrag å utarbeide miljøvaredeklarasjoner for limtreet og KL-treet vårt. Disse ble deretter godkjent av EPD Norge. De er tredjepartsvurderinger som viser at én kubikkmeter av Martinsons KL-tre, medregnet råvareutvinning og transport, binder hele 658 kg CO2 netto, og at én kubikkmeter limtre binder 679 kg CO2 netto.*
Men hva betyr det for miljøet, egentlig?
Kundene våre har til sammen bestilt prosjekter der rundt 24 000 tonn karbondioksid bindes – bare i bærekonstruksjonen! Det tilsvarer utslippet til 14 000 gjennomsnittlige nordmenn fra transport med bil, fly og annen trafikk i løpet av et helt år**. Altså: like mange som bor i Grimstad! Ikke så verst.
På bildet vises Kvarteret Korsningen, Örebros første kontorbygg helt og holdent i tre. Sju etasjer høyt og med et areal på 6900 kvadratmeter. Bygningen ble miljøsertifisert i henhold til den svenske standarden Miljöbyggnad Guld og i henhold til Sweden Green Building Councils nye sertifisering NollCO2. Målet er at bygningen skal ha et karbondioksidutslipp på netto null i hele levetiden.
Hvis vi så for oss at det som er bygget i tre, ellers ville ha blitt bygd i betong, blir effekten enda større. Dette er fordi produksjonen av betong står for et nettoutslipp som utgjør ca. 250 kilo CO2 per kubikkmeter. *** Da blir klimaeffekten i stedet nærmere 29 000 tonn karbondioksid – og vi kan da runde opp fra 14 000 nordmenn til 18 000. Eller fra Grimstad til Kongsvinger!
På bildet vises prestisjeprosjektet Sara kulturhus, et av verdens høyeste hus bygget i tre. Med sine 20 etasjer ruger det nesten 80 meter over bakken. Her bindes karbondioksid av mer enn 10 000 kubikkmeter KL-tre og limtre.
Hvis vi ser spesifikt på skoler vi har vært med på å bygge i 2021, lagrer bærekonstruksjonene våre rundt 4000 tonn karbondioksid. Det tilsvarer klimaavtrykket til 150 000 elever som tiktoker en halvtime hver dag i løpet av et helt år. ****
På bildet vises Morö Backe Skola som ble bygget med en stor andel synlig tre. Det har vist seg å være en hel rekke fordeler med å bygge skoler i tre. Ikke bare når det gjelder totaløkonomi, byggetid og bærekraft, men også for barna. Naturlige innslag av synlig tre letter læringen, ettersom det gir en avslappet og behagelig følelse, noe som bidrar til lavere puls og høyere konsentrasjonsevne. Akkurat den typen læremiljø barna våre fortjener, med andre ord.
Kontorbyggene, da? Der tilsvarer de 3000 tonnene som bærekonstruksjonene våre binder, like mye som 10 000 forretningsreiser tur/retur Stockholm–London. **
På bildet vises Magasin X i Uppsala, Sveriges største kontorbygning i tre med sine sju etasjer og et BTA på hele 16 600 m2.
For boligblokkene dreier det seg om rundt 4500 tonn karbondioksid. Det tilsvarer omtrent 3300 gjennomsnittlige nordmenns forbruk av matvarer i løpet av et år. **
Et bilde fra Rind i Umeå, der Martinsons har bygget utleieleiligheter sammen med AR-bygg. På bildet ser du også selskapets adm.dir. og ildsjel, Anders Lindgren, som blant annet har drevet utviklingen fremover innen påbygg i tre.
Slik lagrer byggdelene våre CO2. Råvaren som vi skaper KL-tre og limtre av, kommer fra de bærekraftig avvirkede svenske skogene. Skogen henter karbondioksid (CO2) fra atmosfæren for å kunne vokse. Karbonatomene bidrar til oppbyggingen av trærne og lagres i den voksende biomassen, som senere foredles til byggdeler. Karbondioksiden frigjøres tilbake til atmosfæren først ved utgangen av byggdelens levetid og når materiale forbrennes.
Slik regnet vi!
*Volumberegninger for karbondioksid som lagres i vårt eget KL-tre og limtre, baseres på de miljøvaredeklarasjonene som er utført av IVL Svenska Miljöinstitutet og godkjent av EPD Norge:
https://martinsons.se/byggnader-i-tra/limtra-och-kl-tra-for-byggnadsobjekt/kl-tra/certifieringar/
**Sammenligninger av trafikk og forbruk har vi hentet fra beregninger som svenske Naturvårdsverket og Transportstyrelsen har utarbeidet:
https://www.naturvardsverket.se/amnesomraden/klimatomstallningen/omraden/klimatet-och-konsumtionen/hur-kan-jag-minska-min-klimatpaverkan/
https://www.transportstyrelsen.se/sv/luftfart/Miljo-och-halsa/Berakna-din-flygresas-utslapp/
***I sammenligninger av betong har vi benyttet oss av EPD Norges studie for svensk betong for innendørs bjelkelag: https://www.epd-norge.no/getfile.php/137262-1490683923/EPDer/Byggevarer/Betongvarer/NEPD-1296-419_Betong-f–r-bj–lklag-inomhus–standard.pdf
****Når det gjelder sosiale nettverk, kommer sammenligningstallene våre fra Government Technology:
https://www.govtech.com/question-of-the-day/what-social-media-site-has-the-biggest-carbon-footprint